Heisann. For de som enda følger meg her på blogg.no er det lurt å få med seg at jeg har byttet bloggplattform. Bloggr.no er min nye plattform, håper de gamle følgerene vil fortsette å følge meg der. Dere kommer dere til bloggen HER HER HER! Alle de gamle innleggene fra denne bloggen er på den nye, så et er greit oppsett. Håper vi sees, takk for meg på blogg.no!
Heisann søteste! Jeg hater, hater når det blir sånn at jeg ikke blogger på over en uke. Har egentlig masse å blogge om for tiden og mye inspirasjon nå som våren kommer, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke blogger så ofte som jeg ønsker. Det skal jo da sies til mitt forsvar at i forrige uke hadde jeg det ekstremt travelt med sykehustur i Bodø, fire prøver og skolearbeid. Men nå håper jeg på bedre tider, selv om det er eksamener snart.
Men til overskriften. Tror vel egentlig aldri jeg nevnte hva jeg har søkt på til høsten, men førstevalget falt altså på Medier og kommunikasjon. Jeg blir bare mer og mer sikker på valget mitt, gleder meg allerede sykt masse til å begynne. Tenk, starte på nytt med ny skole, nye folk, nye lærere og ikke minst nye fag. Ser så frem til august, gleder med til å ta neste skritt i livet! Elsker jo å bli kjent med nye mennesker, wii.
Før den tid skjer det også mye å glede seg til. 05. og 27. mai skal jeg i konfirmasjoner, 16. mai arrangerer klassen rusfritt arrangement med country-tema, 15.-18. juni drar klassen på klassetur til Sverige, 05. juli får jeg vite noe sykt spennende og det jeg gleder meg mest til: Ungdomsleir til Sverige med verdens beste Maiken fra 21. juli til 29. juli! ♥ Er så glad for tiden, stråååler :D
/to bilder fra påsken: meg, jeanette og frida
Nå sitter jeg hos tante Elin helt alene. Hadde så sykt vondt i magen tidligere og har enda noe vondt, så jeg valgte å bli hjemme. Snakkes senere!
Hva har dere søkt på til neste år? Hvilken linje går dere/skal gå?
I fjor når pappa og Mette var i Praha fikk jeg en gave hos dem når de kom hjem. Den gaven er blitt flittig brukt siden. Må bare si en tusen takk her! ♥
Escada 2011 - Taj Sunset
Så var Mette en tur i Danmark for noen uker siden, og vel hjemme fikk jeg enda en Escada-duft. Den har blitt favoritt nummer to, elsker den også! Tusen takk, stemamma! ♥
Escada 2012 - Sexy Grafitti
Noen av dere som har en eller flere dufter fra Escada?
Hva syntes du?
Haha, for en søt episode av Paradise. Må innrømme jeg ble en liten smule, nei en STOR smule sur på Kristian som valgte Nina og Stian som vinnere. Kristin og Dennis fortjente det mye mer, haha.
Vi har hatt det nydeligste været her i dag, sol og knallblå himmel i hele dag og ikke en sky på himmelen. Det måtte jo utnyttes, det går jo ikke å sitte inne på en sånn dag. Så jeg ble med mamma, Kenneth og en hel haug fler fra familien på isfisketur på Børsvannet. Var utrolig koselig, og senere på dagen dro vi i bursdag til Jeanette og mormor. Det har vært en utrolig trivelig 2. påskedag, lite som kan settes opp mot påsken 2012. Nå skal jeg straks sove, ferdigpakket og klar for Mo i Rana i morgen. 
Snakkes!
Før jeg forteller noen ting som helst, må jeg bare skryte litt av blogg.no og det nye designet på blogsoft. Ble såå mye finere og ser mye mer profesjonelt ut nå om jeg får si det selv! Good job der ja.
Så over til min påske, den har vært helt fantastisk. Kunne virkelig ikke hatt det bedre, er så glad nå. Var på hytta fra fredag i forrige uke til i går, og har kost meg så ufattelig masse med den herlige gjengen. Andreas, Marthe, Elise, Adrian, Ulrik og Prins - for å nevne noen. Dro hjem alene i går for å ha de siste dagene sammen med venner. Så i går var jeg først ute en tur med lykketrollet mitt og Sindre. Etter en stund kom Thomas og vi fire gikk på Statoil og leide en film. Planen var å se film hos Sindre fordi han skulle være barnevakt, men han fikk ikke ha besøk, så vi dro til Thomas i stedenfor, dit kom også Benedikte. Filmen vi så heter Final Destination 5, sykt ekkel, men bra. Markus nabo har sovet her i natt, som en annen flykning, haha. Neida, han hadde ingen plass å sove i natt, derfor sov han her. Her er et bildedryss fra min påske:
_ikke mitt altså
På tirsdag reiser jeg til Mo i Rana sammen med resten av familien. Vi skal i begravelse, og vi kommer hjem på torsdag. Men vi snakkes i morgen og muligens på tirsdagsmorgenen!
Hva syntes du om bildene?
Heisann! Endelig ferdig med prøvemuntlig, pjuh. Var egentlig ikke så vanskelig, syntes selv det gikk kjempebra og var skikkelig fornøyd. Eksaminatoren var også kjempefornøyd, men jeg hadde en streng sensor, så det ble en femmer. Så litt skuffet er jeg uansett.
Hvertfall, jeg hadde prøvemuntligen halv ni, og kunne ikke få karakteren før klokken tolv, så jeg stakk en tur ned på bakeriet sammen med Elias og Håvard for en sjokolademilkshake. Var koselig å sitte der da, ellers har jeg gjort lite i dag. Sett en episode 90210 og to episoder The Vampire Diaries, og om få minutter ruller Paradise Hotel over skjermen!
_savner både å stå på ski og å spille fotball - men det ligger på ventelista pga kneet
Hva har dere gjort i dag?
Hellu, alle sammen! De siste to ukene har det skjedd utrolig mye egentlig. Sist jeg kikket innom her var jeg ikke ferdig med fler enn to tentamener. Nå er jeg ferdig med alle, og i dag sitter jeg og forbereder prøvemuntlig som jeg har i morgen! Helgen for litt over en uke siden var jeg i Sulitjelma på hjertetreff. Vi bodde i Sulitjelma Fjellandsby, og hadde heiskort for hele helga. Men jeg klarte å skade meg lørdagen, dro på legevakta og ja: vridning i kneet og brist i minisken. Flott. Jeg måtte stå å se på alle de andre i bakken den søndagen.
Men jeg hadde ikke vondt i foten, den var bare stiv, så jeg gikk og gikk i håpet om å få spille min første turnering i helga som var. Jeg var med på klassekampen vi hadde mot 9. klassen forrige tirsdag, med et kne som bare var 50%. Og ja, jeg fikk spille turnering i helga, foten var kanskje 98%, men jeg klarte å få en ny vridning. Så dermed: ingen trening nå på et par uker så jeg ikke ødelegger noe mer. 
Nå sitter jeg som sagt på skolen og forbereder morgendagens prøvemuntlig. Jeg kom opp i naturfag, i kapittelet Mat, kjemi og energi, og er egentlig storfornøyd med det. Gleder meg litt! Skal opp 08:30 i morgen, så da får jeg hele dagen med meg. Vi snakkes!
Har dere hatt prøvemuntlig?
Heisann! Da var jeg endelig ferdig med to av fire tentamener, så da gjenstår bare de to vanskeligste: sidemål og matte. Haha, jeg ser egentlig positivt på det, gleder meg bare til å bli helt ferdig.
I går hadde jeg rett og slett ikke tid til bloggen i det heletatt. Hadde såvidt tid til å øve til tentamen engang. Etter skolen dro hjem og lagde middag, spiste og dro ned på PULS klokken fem. Rett etter øvingen dro jeg til tante Elin, siden lillegullet hadde bursdag i går. Så dro jeg rett fra tante og på yoga-trening, og når jeg var hjemme igjen spiste jeg bare før jeg la meg. Men det var en fin dag!
I dag skal jeg på fotballtrening, også skal jeg nok være litt sammen Jeanette som endelig er hjemme en tur fra Tromsø ♥
Har dere hatt tentamenene?
Da jeg la ut min egen novelle her på bloggen i går, fikk jeg respons fra en gutt i klassen, og samtidig fikk jeg lese hans novelle. Han var den andre som fikk 6, og det med god grunn! Gutten kunne blitt forfatter, det var utrolig bra skrevet. I'm deeply impressed! Historien sjokkerte meg, han skriver så sykt bra, har lest den fire ganger nå. Anbefaler alle sammen å lese denne, det er et fantastisk bra verk!
Historien er skrevet av Håkon Aspelund.
Vi er en historie. Vi skrives. Du sa ingenting kunne skille oss, likevel står vi her nå. Adskilt, hver for oss.
Vi har kommet til forskjellige kapitler, vi er på forskjellige sider. Men det er fremdeles vår historie. Det er denne historien jeg skal fortelle når jeg blir gammel, og mine barn har fått barn igjen. Det som skulle vært våre barnebarn.
Det blir ingen lykkelig historie med en lykkelig slutt, for historien fikk ingen ordentlig start før den skulle avsluttes. Derfor blir slutten lang, og den delen jeg skal fortelle om; enda lengre.
Når barnebarnet mitt kommer og spør meg om hva kjærlighet er, kommer jeg til å svare navnet ditt. Og så kommer jeg til å le det bort. Det blir en slags refleks, som jeg allerede har øvd inn. Når barnebarnet mitt spørr hva jeg ler av, skal jeg fortelle historien. Og mens du sitter og forteller dine barnebarn om noen helt andre, vil dette være historien om oss:
Jeg oppførte meg som om det skulle vært en helt vanlig dag. Sånn som man pleier når man ikke har planer om å få livet forandret. Å møte ett par øyne i folkemengden en regnværsdag skal jo vanligvis ikke være grunnen til at sola titter frem. Tilfeldigheter råder alltid, men ingen tenker på smerte midt oppe i det hele. Kanskje går du å tenker på helt andre ting, som at hunden din døde igår, eller at det er din tur til å støvsuge stua. Hvorfor skal ett smil i ett hav av ukjente få tankene på villspor? Det gir jo ikke mening at du skal kunne stå bøyd over en avis, for så plutselig se opp og inn i øynene på den mest skremmende vakre personen i verden, gjør det vel? Gir det mening at du skal tenke på ett sett brune øyne i flere uker før du plutselig oppdager at øynene har ett ansikt? Og ansiktet ett hode. Ett hode med de peneste brune lokkene du kan tenke deg. Og hodet har en kropp, en velutstyrt og muskuløs kropp, med klær som sitter stramt på de rette stedene, og er litt løsere der det passer seg best.
Og hvordan kan det ha seg at akkurat denne dagen, tre uker etter første gangen du så de brune øynene, skal en munn bevege seg foran deg. Hva nå enn munnen prøver å fortelle, klarer du ikke oppfatte. Du bare står der og glor, som en hvilken som helst annen person ville gjort når han innser at historien har begynt å skrive seg selv.
Og etter at du har klart å oppfatte hva munnen ber om, innser du også at du ikke kan la denne personen gå sin vei igjen. Og dere gjør avtalen om at du hjelper de brune øynene hvis du får telefonnummeret i gjengjeld, men ingen tenker konsekvenser. Konsekvenser av ett enkelt nummer? Konsekvensene av å forelske seg. Konsekvensene av å elske. Konsekvensene av svik.
Og mens historien sakte blir skrevet videre, og går over til ett nytt kapittel, blir vi stående og undre på; Hvem er disse to, som får øye på hverandre i folkemengden? Hvem blir de etter denne dagen?
Og hvorfor blir en avtale så vanskelig å holde?
Nummer blir utvekslet, men ingen anrop besvart. Og hvordan skal man, etter en hel måned kunne svare på om følelser blir gjengjeldt?
For selv om jeg møtte deg igjen, selv om rommet var mørkt og uten vinduer, og selv om vi ble kjent med hverandre på nytt, så vet jeg ikke om det betyr det samme for deg for meg.
For møtene gjentar seg, nesten uten ord. Hver gang jeg ser deg, vet jeg hva som venter meg. En glede, ett høylytt smil. Følelser. Og de ordene du sier mens du stryker over meg lyder som dette; - Lukk øynene og se på meg med hendene istedet, for du vet at vi skrives nå, og det er sånn vi skal huskes. Huskes slik vi var.
Og jeg lukker øynene og ser, jeg ser hvordan hver eneste muskel strammes i kroppen din, og du svarer blikket mitt på samme måte, og jeg tenker at det aldri skal ta slutt. Vår historie har ingen ende.
Og i neste kapittel kan man se meg sitte og skryte. Skryte av deg, skryte av hvordan du behandler meg. Og jeg smiler. Jeg smiler frem til de fortelle hva de vet om deg. Smilet slukner helt i det sekundet de forteller at det ikke bare er meg. Det er ikke bare jeg som har vært i lykkens hule. Og når jeg ser meg rundt etter deg, er du forsvunnet. Det tar lang tid før jeg treffer på deg igjen. Det tar en evighet, kort sagt. Og jeg begynner å lure på om historien vår allerede er over. Jeg begynner å lure på om det er sånn det skal ende. Skal det virkelig avsluttes med elendighet?
Men jeg får se deg igjen, uten at du ser meg. Jeg ser at det ikke lenger er jeg som får være en del av evigheten med deg. Jeg får se at jeg ikke er den siste fortellingen din, eller den første. Og med ett føler jeg meg møkkete. Tanken om at det har vært noen der før meg, tankene om hvordan jeg bare er en av mengden som har rullet rundt i lopper og støv, den åpner øynene mine. Jeg blir kvalm, jeg blir syk. Jeg sover ikke på flere uker, jeg slutter å spise. Jeg trenger ikke mat, jeg bare ligger der.
Jeg lurer på hvordan de andre du har hatt med dit følte det. Kom de over det? Ble de lykkelige igjen?
Men mest av alt lurer jeg på om de elsket deg sånn som meg. Og elsket du dem tilbake? Elsket du meg?
Jeg kommer nok ikke til å fortelle mine barns barn, det som skulle vært våre barnebarn, om denne historien likevel. De trenger ikke vite om det.
Istedet skal jeg fortelle dem om riddere i skinnende rustninger som kommer ridende på hvite hester. Og prinsesser med langt hår som alle vil ha. Og når kjærligheten kommer og tar dem, vet vi alle at de lever lykkelige i alle sine dager, uansett.
Så barnebarna mine skal vokse opp uvitende om hva som venter dem. De skal selv få erfare eventyrene og lykken, slik jeg måtte. Og de skal selv innse at livet ikke er smertefritt. For jeg vil ikke skremme dem fra å elske. Jeg vil ikke gjøre dem redde for å bli sviktet. Jeg vil ikke sviktet dem.
Hva syntes dere?
